SJA – sikker jobbanalyse: skjema, eksempel og når du må ta den (2026)

Hva er en SJA?

En SJA – sikker jobbanalyse – er en kort risikovurdering av én bestemt jobb, gjort av dem som skal gjøre den, på stedet, rett før de starter. Dere deler jobben i steg, spør hva som kan gå galt i hvert steg, og blir enige om tiltak og hvem som passer på dem. Resultatet skrives ned i et SJA-skjema og signeres av deltakerne.

Forskjellen fra den vanlige risikovurderingen er nivået. Bedriftens risikovurdering ser på arbeidet som helhet: «fall fra høyde er en fare i vårt arbeid». SJA-en ser på denne jobben, i dag: «takrenna på langveggen, sju meter opp, bakken er skrå, det er meldt vind fra ettermiddagen». Arbeidstilsynet beskriver selv at man kan starte med en overordnet risikovurdering og deretter gjøre mer detaljerte og spesifikke vurderinger av bestemte arbeidsprosesser og oppgaver. SJA er den mest brukte måten å gjøre det siste på.

Last ned gratis SJA-skjema

Skjemaet har et hode med jobb, sted, dato, deltakere og hva SJA-en bygger på; en steg-for-steg-tabell (arbeidsoperasjon, fare, tiltak, ansvarlig) med en utfylt eksempelrad; sjekkpunkter for tillatelser, kompetanse, verneutstyr og avsperring; nødprosedyre; stoppkriterier; signaturer for alle deltakerne; og et fullt utfylt eksempel for arbeid i høyden. Du trenger ikke registrere deg.

Er SJA et lovkrav?

Kort svar: ordet SJA står ikke i loven, men risikovurderingen den dokumenterer, er et krav. Det er verdt å være presis her, for mange sider sier noe annet.

Verken arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften, forskrift om utførelse av arbeid eller byggherreforskriften bruker ordet «sikker jobbanalyse». Det de krever, er at risikoen vurderes:

• Generelt: arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer, vurdere risikoforholdene, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen (arbeidsmiljøloven § 3-1 andre ledd bokstav c, og internkontrollforskriften § 5 andre ledd nr. 6, som skal være skriftlig).
• Arbeid i høyden: arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet utføres på en sikker måte – blant annet høyden, valg av fallsikring, underlag, atkomst og evakuering, trafikk og vær (forskrift om utførelse av arbeid § 17-1).
• Løfteoperasjoner: alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres slik at hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt (samme forskrift § 18-5).
• Bygge- og anleggsplasser: arbeidsgiveren skal planlegge og gjennomføre arbeidet på bakgrunn av nødvendige risikovurderinger, og foreta løpende risikovurdering av risikoområdene i byggherrens plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø – SHA-planen (byggherreforskriften § 18).

SJA er altså en metode for å oppfylle kravene for én bestemt jobb, ikke et krav i seg selv. Men den kan bli et krav på andre måter: SHA-planen eller kontrakten med byggherren kan kreve SJA for bestemte arbeidsoperasjoner, en hovedbedrift kan kreve det av underentreprenørene, og bedriftens egne rutiner kan si det. Da er det like bindende som en paragraf.

Varme arbeider er et eget tilfelle. Kravene til sertifikat, brannvakt i minst én time etter avsluttet arbeid og en utfylt og signert arbeidsinstruks før start kommer fra forsikringsselskapenes sikkerhetsforskrift for varme arbeider. Det er et forsikringsvilkår, ikke lov – men brytes det, kan forsikringsselskapet avkorte eller nekte erstatning.

Når skal man ta SJA?

Tommelfingerregelen: når jobben har en risiko som ikke allerede er dekket av en prosedyre og opplæringen folk har. Det betyr ikke at alt arbeid trenger SJA. Rutinearbeid som er risikovurdert, har en prosedyre og gjøres av folk med opplæring, trenger det ikke – da blir SJA en papirøvelse som undergraver de SJA-ene som betyr noe.

Roller: hvem gjør hva i en SJA?

• Leder for SJA-en – vanligvis arbeidsleder eller formann. Forbereder, leder gjennomgangen, sørger for at tiltakene er på plass før start, og har myndighet til å stoppe jobben.
• De som skal utføre jobben – alle sammen, ikke en representant. Det er de som vet hvordan jobben faktisk gjøres. Arbeidstilsynet trekker fram manglende medvirkning ved utarbeidelse av SJA som en av faktorene bak uønskede hendelser i bygg og anlegg.
• Verneombudet – med når jobben har høy risiko eller det er uenighet. Verneombudet kan stanse arbeidet ved umiddelbar fare for liv eller helse som ikke straks kan avverges på annen måte (arbeidsmiljøloven § 6-3).
• Den som har ansvar for området – byggeplassleder, driftsansvarlig hos kunden eller koordinator, når jobben påvirker andre eller krever tillatelser.
• Tolk eller en som snakker språket – når ikke alle forstår språket SJA-en gjøres på. En SJA ingen har forstått, beskytter ingen.

Slik gjennomfører du en SJA, steg for steg

1. Forbered

Hent fram det som finnes: risikovurderingen for denne typen arbeid, SHA-planen, prosedyrer, tegninger og eventuelle arbeidstillatelser. SJA-en skal bygge på dem, ikke erstatte dem.

2. Gå til stedet

SJA gjøres der jobben skal gjøres. Det er der man ser at underlaget heller, at det står en bil under, eller at det er et ventilasjonsinntak rett ved der det skal sveises.

3. Del jobben i steg

Fem til ti steg er vanlig. Ta med rigging og rydding – mange ulykker skjer før og etter selve jobben.

4. Finn farene i hvert steg

Spør: hva kan gå galt, og hvem kan bli skadet? Tenk på fall, fallende gjenstander, klem, kutt, elektrisitet, brann, kjemikalier, støv, støy, tunge løft, trafikk og vær – og på andre som arbeider i nærheten.

5. Bestem tiltak og ansvarlig

Gå i denne rekkefølgen: fjern faren hvis det går, sikre den teknisk (rekkverk, avsperring, avskjerming), så organisatorisk (rekkefølge, vakt, kommunikasjon), og til sist personlig verneutstyr. Hvert tiltak skal være konkret og ha en navngitt ansvarlig.

6. Avtal stoppkriterier og nødprosedyre

Når stopper dere? Hvor er nærmeste hjertestarter, hva er adressen til nødetatene, og hvordan får dere ned en som henger i selen? Skriv det ned før dere trenger det.

7. Gå gjennom og signer

Alle deltakerne signerer for at de har vært med og forstår farene og tiltakene. Kommer noen til underveis, går de gjennom SJA-en og signerer før de starter.

8. Følg den – og stopp når den ikke stemmer lenger

En SJA er ikke ferdig når den er signert. Endrer forholdene seg, stopper dere og gjør den på nytt.

9. Lær av den

Skriv to linjer om hva som gikk bra og hva som bør gjøres annerledes. Skjedde det noe underveis, meldes det som avvik eller nestenulykke – se guiden om avviksskjema og avvikshåndtering.

SJA-eksempel: arbeid i høyden

Jobben: skifte takrenne og nedløp på langveggen av en boligblokk, cirka sju meter over bakken, fra stillas. Deltakere: formann, to tømrere og en lærling. SJA-en bygger på risikovurderingen for arbeid i høyden og SHA-planen for prosjektet. Slik ser steg-for-steg-delen ut utfylt:

Stoppkriterier: vind over 10 m/s i kast, islagt stillas, eller at beboere går inn i avsperringen. Nødprosedyre: 112, oppmøte ved containeren, førstehjelpsskrin i bilen, formannen varsler arbeidsleder. Eksempelet ligger fullt utfylt i malen. Det viser metoden – farene og tiltakene må alltid vurderes på stedet.

Kort eksempel: varme arbeider

Sveising av en brakett i et teknisk rom. Farene: brennbart materiale i nærheten, gnister som faller gjennom åpninger i gulvet, røyk som utløser brannalarmen, og brann som ulmer etter at jobben er ferdig. Tiltakene: brennbart fjernet eller dekket til, åpninger tettet, slokkeutstyr innen rekkevidde, avklaring med eier om brannalarmen, sertifisert utførende og brannvakt, og brannvakt i minst én time etter avsluttet arbeid. Stoppkriterium: brannvakten må forlate stedet.

Kort eksempel: løfteoperasjon

Løft av ventilasjonsaggregat til tak med mobilkran. Farene: last som svinger eller faller, folk under hengende last, kranen som velter på bløtt underlag, og kommunikasjon som svikter mellom kranfører og signalgiver. Tiltakene: løfteplan med vekt og anhuking, kontrollert løfteredskap, underlag og støttebein kontrollert, avsperret område der ingen går under lasten, én navngitt signalgiver og avtalt radiokanal. Stoppkriterier: vind over grensen kranen er godkjent for, eller at noen kommer inn i det avsperrede området.

Stoppkriterier: når skal jobben stoppes?

Stoppkriterier er det SJA-en oftest mangler, og det som gjør den til noe mer enn papir. De sier på forhånd når jobben skal stoppes, slik at ingen må ta den diskusjonen i øyeblikket. Gode stoppkriterier er konkrete og målbare der det går:

• forholdene endrer seg fra det SJA-en beskriver;
• et tiltak i SJA-en kan ikke gjennomføres – rekkverket mangler, avsperringen er tatt ned;
• vær, lys eller underlag blir verre enn en avtalt grense;
• nye folk kommer inn i jobben uten å ha vært med på gjennomgangen;
• det skjer en nestenulykke, eller noen sier at de er usikre.

Husk også at arbeidstakeren selv har en plikt: arbeidsmiljøloven § 2-3 sier at arbeidstaker skal avbryte arbeidet dersom hen mener at det ikke kan fortsette uten fare for liv eller helse. Gode stoppkriterier gjør den plikten lettere å bruke.

Seks vanlige feil med SJA

1. SJA-en er kopiert fra forrige jobb. Samme tekst, ny dato. Da er den ikke en analyse av denne jobben.
2. Den er fylt ut på kontoret. Uten å ha sett stedet, og uten dem som skal gjøre jobben.
3. Tiltakene er ikke tiltak. «Være forsiktig» og «bruke sunn fornuft» beskytter ingen. Skriv hva som skal gjøres og av hvem.
4. Ingen stoppkriterier. Da blir det opp til den enkelte å si fra, midt i jobben, med tidspress.
5. Ikke alle forsto den. Språk er en reell risiko på byggeplasser med folk fra mange land. Arbeidstilsynet har en egen side om språk og kommunikasjon på bygge- og anleggsplasser.
6. SJA for alt. Når hver rutineoppgave krever SJA, blir de skrevet på autopilot – også de som betyr noe.

Hva Arbeidstilsynet ser etter

Arbeidstilsynet etterspør ikke et bestemt SJA-skjema. De ser etter at risikoen faktisk er vurdert og håndtert, og at de som gjør jobben har vært med. Ved et tilsyn på en byggeplass er det naturlig å forvente spørsmål om:

• risikovurderingen for arbeidet – og hvordan den er gjort konkret for jobben som pågår;
• om arbeidstakerne har medvirket, og om de forstår farene og tiltakene;
• at tiltakene i SJA-en faktisk er på plass – rekkverket, avsperringen, verneutstyret;
• sammenhengen med SHA-planen, når dere jobber på en bygge- eller anleggsplass;
• kompetanse og sertifikater for arbeidet, for eksempel stillas, lift, kran og varme arbeider.

SJA-en er en del av internkontrollen, og hører hjemme sammen med risikovurderingen og avviksrutinen i HMS-håndboken.

Slik gjør du det i Samsvara

Papirskjemaet over gjør jobben. Problemet med papir er det som skjer etterpå: arket blir liggende i bilen, «Nei» på verneutstyr blir ikke fulgt opp, og ingen finner SJA-en fra i fjor når den trengs. I Samsvara er SJA et skjema i den samme skjemamotoren som sjekklistene:

• Ferdig SJA i bygg-pakken. Velger dere bygg og anlegg, følger det med en SJA i fire deler: oppgaven (hva, hvor og hvem som deltar), farer (kryss av for arbeid i høyden, fallende gjenstander, maskiner, elektrisk anlegg, kjemikalier, støv og støy, trafikk, tunge løft og gravearbeid, og beskriv tiltakene), «før vi starter» med bilde av arbeidsområdet, og bekreftelse med signatur.
• Avvik av seg selv. Svarer noen «Nei» på om alle har riktig verneutstyr, nødvendig kompetanse eller om området er sikret, blir det opprettet et avvik med høy alvorlighetsgrad, koblet til SJA-en.
• Virker uten dekning. Skjemaet fylles ut på telefonen på stillaset eller i kjelleren, og synkroniseres når nettet er tilbake.
• Egen SJA i malbyggeren. Andre bransjer – eller bedrifter som vil ha egne steg – bygger sin egen med levende forhåndsvisning: ja/nei/ikke aktuelt, tekst, tall, valglister, dato og tid, bilde, felt som bare vises når de er relevante, og krav om signatur før innsending.
• Arbeidstillatelse for varme arbeider og stillaskontroll følger også med bygg-pakken, og sertifikatene ligger i kompetanseoversikten med varsel før de utløper.

Én ting skal sies ærlig: en utfylling i Samsvara signeres av den som leder SJA-en, og deltakerne føres opp med navn. Vil dere ha hver enkelt deltakers signatur, kan papirmalen brukes ved siden av. Les mer om sjekklister og skjema, avvikssystemet og bygg og anlegg. Prisen er 1 499 kr per måned for opptil 20 aktive ansatte, og 29 kr per ekstra aktiv ansatt, eks. mva. Se priser.

Vanlige spørsmål

Kilder

Regelverket er kontrollert mot disse kildene. Lovdata har den gjeldende teksten; ved tvil er det den som gjelder, ikke denne guiden.

• Arbeidsmiljøloven § 3-1 Krav til systematisk HMS-arbeid, Lovdata
• Arbeidsmiljøloven § 2-3 Arbeidstakers medvirkningsplikt, Lovdata
• Arbeidsmiljøloven § 6-3 Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid, Lovdata
• Internkontrollforskriften (FOR-1996-12-06-1127) § 5, Lovdata
• Forskrift om utførelse av arbeid § 17-1 Risikovurdering av arbeid i høyden, Lovdata
• Forskrift om utførelse av arbeid § 18-5 (løfteoperasjoner), Lovdata
• Byggherreforskriften § 18 Arbeidsgiverens og enmannsbedriftens generelle plikter, Lovdata
• Risikovurdering, Arbeidstilsynet
• HMS i bygg og anlegg, Arbeidstilsynet
• Sikkerhetsforskrift for varme arbeider (forsikringsvilkår), SpareBank 1