Risikovurdering: gratis mal, risikomatrise og eksempel (2026)

Hva er en risikovurdering?

En risikovurdering er en systematisk gjennomgang av hva som kan gå galt i arbeidet, hvor sannsynlig det er, og hvor alvorlig det blir hvis det skjer. Den ender ikke med en liste over farer, men med en plan: hvilke tiltak som skal gjøres, hvem som gjør dem, og innen når. En god risikovurdering for en arbeidsplass er kort, konkret og skrevet sammen med dem som faktisk gjør jobben.

Du vil se flere ord for det samme. Risikoanalyse brukes ofte om selve analysen av sannsynlighet og konsekvens. ROS-analyse – risiko- og sårbarhetsanalyse – er mest brukt om samfunnssikkerhet og beredskap, for eksempel i kommuner, og ser i tillegg på hvor sårbar virksomheten er når noe først skjer. For HMS på en vanlig arbeidsplass er risikovurdering det ordet regelverket bruker, og metoden er i praksis den samme: kartlegg farene, vurder risikoen og sett inn tiltak.

Denne guiden gir deg en gratis mal med 5×5-risikomatrise, forklarer matrisen trinn for trinn, og viser tre utfylte eksempler – et lite byggfirma, et kontor og en restaurant – som du kan bruke som utgangspunkt.

Hva sier loven om risikovurdering?

Kravet til risikovurdering står flere steder, og sier det samme med litt ulike ord:

• Arbeidsmiljøloven § 3-1 andre ledd bokstav c sier at arbeidsgiver skal «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen». Arbeidet skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.
• Internkontrollforskriften § 5 andre ledd nr. 6 krever det samme: kartlegge farer og problemer, vurdere risiko, og lage planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Dette er ett av punktene som skal være dokumentert skriftlig.
• Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 sier at risikovurderingen skal gjentas regelmessig, ved endringer som kan ha betydning for risikoen og ved innkjøp av maskiner og utstyr. Den skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter, og dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig ut fra virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.
• § 7-3 i den samme forskriften viser til egne krav i forskrift om utførelse av arbeid for blant annet kjemikalier, varme arbeider, støy og vibrasjoner, arbeid i høyden, graving, tungt manuelt arbeid og vold og trusler. Gjør dere slikt arbeid, må risikovurderingen også dekke de kravene.

Det loven ikke krever, er en bestemt mal eller metode. Arbeidstilsynet skriver rett ut at de ikke stiller krav om bruk av en bestemt mal – det er innholdet i dokumentasjonen som er avgjørende – og at kartleggingen, vurderingen, planene og tiltakene skal være skriftlige og oppdaterte. En 5×5-matrise er altså ikke påbudt. Den er bare den vanligste måten å gjøre vurderingen etterprøvbar på.

Last ned gratis mal for risikovurdering

Malen er laget for å fylles ut sammen med verneombudet og de ansatte. Den har en kort bruksanvisning, skalaer for sannsynlighet og konsekvens med forklaring på hvert trinn, den fargelagte 5×5-matrisen, en tabell for farer og tiltak med et ferdig utfylt eksempel, og en side for oppfølging og signatur. Du trenger ikke registrere deg.

Slik gjør du en risikovurdering – steg for steg

Arbeidstilsynet beskriver risikovurdering som en sirkel: kartlegg, vurder, sett inn tiltak, følg opp – og begynn på nytt. For en liten bedrift fungerer det godt å gjøre det i et møte på én til to timer, med arbeidsoppgavene som rød tråd.

1. Bestem hva dere vurderer

Del virksomheten inn i områder eller arbeidsoppgaver: «takarbeid», «kapping og sliping», «kjøkken», «servering ved stenging», «skjermarbeid». Én tabell per område er lettere å holde oppdatert enn én lang liste for hele bedriften.

2. Kartlegg farene – sammen med de ansatte

Spør dem som gjør jobben: Hva har nesten gått galt? Hva er du redd for? Hva gjør du som du vet ikke er helt trygt? Arbeidstilsynet anbefaler også å bruke erfaringer fra tidligere uønskede hendelser og avvik, vernerunder og arbeidsmiljøundersøkelser. Ta med både fysiske farer (fall, kutt, støv, støy, kjemikalier) og organisatoriske og psykososiale (arbeidspress, alenearbeid, vold og trusler). Har dere nylig gått en vernerunde med sjekkliste, er funnene derfra et godt sted å starte.

3. Beskriv hva som kan skje, og hvem som rammes

«Stige» er ikke en fare. «Fall fra stige ved henting av varer på øverste hylle» er det. Jo mer konkret beskrivelsen er, jo lettere er det å finne et tiltak som virker. Skriv også hvem som kan bli skadet: én person, alle på lageret, gjester?

4. Vurder sannsynlighet og konsekvens

Gi hver fare en verdi fra 1 til 5 for sannsynlighet (S) og for konsekvens (K), og regn ut risiko = S × K. Vurder ut fra hvordan det er i dag, med de tiltakene dere allerede har. Bruk skalaene under, så havner to personer som vurderer den samme faren på samme rute.

5. Bestem tiltak, ansvarlig og frist

Alt som havner på høy eller kritisk, skal ha tiltak. Hvert tiltak får én navngitt ansvarlig og en dato. «Bør vurderes» er ikke et tiltak; «kjøpe plattformstige med rekkverk innen 1. desember, ansvarlig Kari» er det.

6. Vurder restrisikoen

Hva blir S og K når tiltakene er gjort? Det er restrisikoen. Er den fortsatt for høy, trenger dere flere eller bedre tiltak. Restrisikoen viser også om tiltaket faktisk treffer – et kurs senker sjelden konsekvensen av et fall fra tak, men rekkverk gjør det.

7. Følg opp og oppdater

Kontroller at tiltakene ble gjort, og om de virket. Oppdater vurderingen når noe endrer seg – ny maskin, nye lokaler, nye oppgaver, flere ansatte – og etter alvorlige avvik og nestenulykker (se avviksskjema med mal). De fleste legger i tillegg inn en fast gjennomgang én gang i året i HMS-årshjulet.

Risikomatrisen 5×5 forklart

En risikomatrise er et rutenett med sannsynlighet på den ene aksen og konsekvens på den andre. Hver rute har en farge som sier hvor alvorlig risikoen er. 5×5 er en mye brukt variant: den er fin nok til å skille mellom farene, og enkel nok til at alle forstår den.

Skalaene i malen, og i matrisen over, har et anker på hvert trinn:

Og nivåene, med hva dere gjør på hvert av dem:

• Lav (1–3): Akseptabel. Overvåk.
• Middels (4–8): Tiltak vurderes.
• Høy (9–14): Tiltak kreves. Frist settes.
• Kritisk (15–25): Stans aktiviteten til tiltak er på plass.

Hvorfor konsekvens 5 aldri er lav risiko

Med ren multiplikasjon blir «svært lite sannsynlig dødsfall» 1 × 5 = 5 – middels risiko, samme rute som en forstuet ankel som skjer av og til. Det er faglig feil, og det er slik alvorlige farer blir akseptert på papiret. Derfor regnes konsekvens 5 alltid som minst høy risiko i matrisen over, og som kritisk når sannsynligheten er 2 eller mer. Farer som kan drepe eller gi varig skade, skal alltid ha tiltak – også når de sjelden skjer.

Grensene er et forslag. Dere kan velge andre, men skriv dem ned og bruk de samme hver gang. En matrise der grensene flytter seg fra vurdering til vurdering, kan ikke etterprøves.

Eksempler på risikovurdering: bygg, kontor og restaurant

Eksemplene under viser hvordan en ferdig utfylt risikovurdering kan se ut. De er forenklet – en ekte vurdering har flere linjer – men de viser nivået av detalj som trengs: konkret fare, konkret tiltak, én ansvarlig og en dato. Bruk dem som inspirasjon, ikke som fasit. Farene og vurderingene må være deres egne.

Eksempel 1: Lite byggfirma (seks tømrere, rehabilitering)

Legg merke til den første linjen. Selv med stillas, sele og SJA er restrisikoen fortsatt høy, fordi et fall fra tak kan være dødelig. Det betyr ikke at tiltakene er feil, men at de må følges opp hver gang – stillaset kontrolleres hver uke, og SJA gjøres før hver jobb. Arbeid i høyden, varme arbeider og støv er også blant farene der forskrift om utførelse av arbeid har egne krav. Les mer om HMS for bygg og anlegg.

Eksempel 2: Kontor (tolv ansatte, regnskapsbyrå)

På et kontor er det sjelden én stor fare. Det er de små og jevne: belastning av skjermarbeid, arbeidspress i perioder, fall i trapper. Det psykososiale arbeidsmiljøet hører med i risikovurderingen like mye som det fysiske – arbeidsmiljøloven § 4-1 krever at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra en vurdering av faktorer som kan påvirke både den fysiske og den psykiske helsen. Se HMS for kontor og tjenesteyting.

Eksempel 3: Restaurant (femten ansatte)

Et kjøkken har mange farer med middels til høy sannsynlighet: varme, kniver, vått gulv og kjemikalier. Vold og trusler er en egen fare når det serveres alkohol og noen stenger alene. Mattrygghet – temperaturer, allergener og renhold – hører hjemme i IK-mat, som er et eget system ved siden av HMS. Se internkontroll for mat og drikke.

Tiltak som faktisk virker

Ikke alle tiltak er like gode. En nyttig tommelfingerregel er å begynne øverst i lista under, og gå nedover bare når det øverste ikke lar seg gjøre:

1. Fjern faren. Kan jobben gjøres på bakken i stedet for på taket? Kan dere slutte å bruke stoffet?
2. Bytt ut med noe mindre farlig. Et mildere rengjøringsmiddel, en lettere plate, verktøy med vannkjøling.
3. Tekniske tiltak. Rekkverk, vern på maskiner, avsug, doseringsanlegg, sklisikkert gulv.
4. Organisatoriske tiltak. Rutiner, opplæring, to på jobb ved stenging, SJA, rotasjon mellom tunge og lette oppgaver.
5. Personlig verneutstyr. Sele, maske, hansker, vernebriller. Nødvendig, men det svakeste tiltaket, fordi det avhenger av at det brukes riktig hver gang.

Et godt tiltak har tre ting: hva som skal gjøres, hvem som har ansvaret, og når det skal være gjort. Mangler én av dem, blir det sjelden gjort. Tiltakene bør også ha en sporbar historikk, så dere kan vise at de ble fulgt opp – det er her et avvikssystem og et årshjul for internkontroll gjør jobben for dere.

Hva Arbeidstilsynet ser etter

Ved et tilsyn er risikovurderingen ofte det første som etterspørres, fordi alt annet i HMS-arbeidet bygger på den. Ut fra kravene over er det særlig dette som må være på plass:

• Den er skriftlig og oppdatert. En vurdering fra da dere hadde halvparten så mange ansatte og et annet lokale, viser at arbeidet har stoppet opp.
• De ansatte og verneombudet var med. Arbeidstilsynet skriver at verneombudet skal tas med på råd, og forskriften krever at vurderingen gjøres i samarbeid med arbeidstakerne. Skriv ned hvem som deltok.
• Den dekker det dere faktisk gjør. Også farene i forskrift om utførelse av arbeid, hvis dere har slikt arbeid – kjemikalier, støy, arbeid i høyden, vold og trusler.
• Tiltakene er gjort. En lang liste med røde ruter og ingen datoer er ikke en plan. Tilsynet kan be dere vise at tiltakene ble gjennomført.
• Den henger sammen med resten av systemet. Avvik og funn fra vernerunder fører tilbake til vurderingen, og den gjennomgås i årshjulet. Se HMS-håndboken for hvordan delene henger sammen.

Finner tilsynet brudd, kan det gi pålegg om å rette forholdet innen en frist, og følges ikke pålegget, kan det bli tvangsmulkt.

Sju vanlige feil i risikovurderingen

1. Skrevet av lederen alene. Den bommer på det de ansatte vet, og oppfyller ikke kravet til medvirkning.
2. Farene er for generelle. «Brann», «fall», «stress» uten sted og situasjon gir generelle tiltak som ingen gjør.
3. Tiltak uten ansvarlig og frist. Da blir det ikke gjort, og det kan heller ikke følges opp.
4. Ingen restrisiko. Dere vet ikke om tiltakene er gode nok, eller om noe fortsatt er rødt.
5. «Lite sannsynlig» brukes til å avskrive alvorlige farer. Konsekvens 5 skal ha tiltak uansett.
6. Laget én gang, aldri oppdatert. Forskriften krever at den gjentas regelmessig og ved endringer.
7. Kopiert fra en annen bedrift. En mal og eksempler er et godt utgangspunkt. En kopiert vurdering beskriver noen andres arbeidsplass.

Slik gjør du det i Samsvara

Malen over holder for å komme i gang. Det som er tungt med papir og regneark, er det som kommer etterpå: å følge opp tiltakene, huske den årlige gjennomgangen og få med det som skjer mellom vurderingene. Det er det risikovurderingen i Samsvara er laget for:

• Ferdige forslag for bransjen. Når dere starter, velger dere bransje, og bransjepakken legger inn forslag til farer, klare til å justeres.
• 5×5-matrise med restrisiko. Dere setter sannsynlighet og konsekvens, risikoen regnes ut med én gang, og restrisikoen etter tiltak dokumenteres for seg. Konsekvens 5 klassifiseres aldri som lav.
• Tiltak blir saker. Hvert tiltak får ansvarlig og frist, og havner i samme liste som tiltak fra avvik – med historikk på hvem som gjorde hva.
• Årshjul som purrer. Den årlige gjennomgangen av risikovurderingene ligger i årshjulet, og oppgaven opprettes og purres av seg selv.
• Avvik oppdaterer risikobildet. Et avvik som viser at en fare var undervurdert, kan oppdatere risikovurderingen, så den ikke blir stående med gamle tall.
• Vernerunder som henger sammen. Funn fra sjekklister og vernerunder blir avvik automatisk når svaret er «Nei».

Prisen er fra 1 499 kr per måned for opptil 20 aktive ansatte, og 29 kr per ekstra aktiv ansatt, eks. mva. Se priser.

Vanlige spørsmål

Kilder

Regelverket er kontrollert mot disse kildene. Lovdata har den gjeldende teksten; ved tvil er det den som gjelder, ikke denne guiden.

• Arbeidsmiljøloven § 3-1 Krav til systematisk HMS-arbeid, Lovdata
• Arbeidsmiljøloven § 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljøet, Lovdata
• Internkontrollforskriften (FOR-1996-12-06-1127) § 5, Lovdata
• Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 Kartlegging og risikovurdering, Lovdata
• Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-3 Tilleggskrav til risikovurderingen, Lovdata
• Risikovurdering, Arbeidstilsynet
• Verneombud, Arbeidstilsynet
• Tilsyn, Arbeidstilsynet